Gå til hovedinnhold

Linux-distribusjoner for stasjonære og bærbare datamaskiner sammenlignet

Det kan være krevende å velge et Linux-operativsystem, og kanskje er ikke Anatase det rette valget for deg. I denne delen beskriver vi de mest populære distribusjonene for skrivebordsbrukere, og hvorfor du bør vurdere hver av dem som ny Linux-bruker, utvikler eller spiller.

Hvis du vil ha en SteamOS-lignende opplevelse på en håndholdt enhet eller TV, kan du se sammenligningen av håndholdte enheter og HTPC-er.

En rask oversikt over Linux-distribusjoner​

Uforanderlig eller foranderlig​

De siste to årene har uforanderlige distribusjoner blitt populære. Grunnen er at de lover å ta alt vedlikeholdsarbeidet fra deg og gjøre datamaskinen om til et apparat. For å få til dette fjerner de muligheten til å fikle med datamaskinen, bruke rettelser eller installere drivere. Det kan også være vanskeligere å installere enkelte programmer. Det er viktig å huske at slike distribusjoner er utrolig enkle å lage, men utrolig vanskelige å få til å fungere skikkelig. Du kan lage en på en ettermiddag. Men alt vedlikehold og alle rettelser en bruker ellers ville gjort på datamaskinen, må nå gjøres av vedlikeholderen.

Et uforanderlig operativsystem som vedlikeholdes skikkelig, er en fryd. Du installerer det og glemmer det. Et som ikke vedlikeholdes skikkelig, kan virke flott ved første øyekast, men noen uker eller måneder senere går det i stykker og gjør deg rasende. Anatase tar på seg denne utfordringen, og bare tiden vil vise om vi lykkes.

Ubuntu, Fedora eller Arch?​

Dette er de store distribusjonene, og uansett hva du velger, utgjør de grunnlaget for systemet ditt. Velg Ubuntu når programvarestøtte, et forutsigbart LTS-grunnlag og maskinvare godkjent av leverandøren er viktig. I fritiden betyr dette mindre, så da sammenligner du vanligvis Arch- og Fedora-avledede distribusjoner. De tilbyr de nyeste pakkene og funksjonene mot at du må gjøre litt mer vedlikehold, noe som er et rimelig kompromiss for hoveddatamaskinen din. Velg Arch for et større utvalg som også omfatter proprietære apper, drivere og kodeker, samtidig som du får tilgang til AUR for å fylle ut pakkesamlingen. Velg Fedora for bedre sikkerhet og sporbarhet for pakkene. Den sentrale byggetjenesten og COPR (et alternativ til AUR) bygger pakkene offentlig og bruker sentral signering, så forsyningskjedeangrep er langt mindre sannsynlige. Du må imidlertid installere Nvidia-drivere og videokodeker selv fra et tredjepartsarkiv som kanskje ikke oppfyller disse standardene, eller bruke en Fedora-avledet distribusjon.

CachyOS eller Omarchy?​

Så du ga opp å installere Arch. Det er greit, men du mistet privilegiet til å si «Jeg bruker Arch, forresten». CachyOS passer godt hvis du vil ha Arch med et tradisjonelt skrivebord og presse litt mer ytelse ut av PC-en. Omarchy tilbyr en ny og annerledes opplevelse som fortsatt er under utvikling. Det gjør den godt egnet til et helgeeksperiment eller til å gi en gammel datamaskin nytt liv. Begge er enkle å installere. Omarchy er enklere, mens CachyOS er mer fleksibel og lar deg sette opp dobbel oppstart fra installasjonsprogrammet. Ingen av dem støtter Secure Boot eller dobbel oppstart fra én enkelt disk rett ut av boksen, så dette må du sette opp selv.

Bazzite eller Anatase?​

Bazzite er mer populær, har et stort utvalg av avbildninger for ulike bruksområder og mange forhåndsinstallerte programmer. Anatase er nyere, og har derfor langt mindre teknisk gjeld. Den leveres som én enkelt avbildning. Bazzite bruker Distrobox, Homebrew og podman til å installere programmer som ikke finnes på Flathub, samt flere avbildninger som er tilpasset ulike bruksområder (SteamOS-lignende, utvikling, Nvidia). Anatase tilbyr Spaces som den viktigste måten å installere programmer som ikke passer godt på Flathub. Det gir tilgang til Ubuntu, Arch og Fedora, samtidig som podman er tilgjengelig og du kan installere Homebrew og Distrobox, som ikke er forhåndsinstallert. Anatase er slankere, med et installasjonsprogram på 4,7 GB sammenlignet med 8–10 GB for Bazzite.

Linux på skrivebordet i korte trekk​

Her er en oversiktstabell over kandidatene.

SystemPasser best forHovedbegrensning
UbuntuArbeid, utvikling og sertifiserte bærbare datamaskinerEldre skrivebordsmiljø og pakkeversjoner mellom LTS-utgivelser
FedoraEt oppdatert skrivebord og Linux-utviklingHyppige større oppgraderinger og ekstra oppsett for Nvidia og kodeker
ArchÅ lære Linux og ha kontroll over hele systemetDu installerer, vedlikeholder og feilsøker det selv
OmarchyEt særegent skrivebord med flislegging og gjennomtenkte standardvalgKan «gå fort fram og ødelegge ting» en stund
CachyOSSpilling og maksimal ytelseKrever fortsatt vedlikehold og sporadisk feilsøking
Linux MintVelkjent skrivebordsbruk og eldre datamaskinerFærre nye funksjoner for skrivebord og spilling
Pop!_OSÅ prøve COSMIC og bruke System76-datamaskinerCOSMIC er fortsatt under utvikling
BazziteEt skrivebord for spilling med drivere og verktøy inkludertProgrammer utenfor Flatpak og avbildningen kan kreve mer arbeid
AnataseSpilling og utvikling med lite vedlikeholdMindre fleksibilitet enn et foranderlig system
UbuntuArbeid, utvikling og sertifiserte bærbare datamaskiner
Hovedbegrensning
Eldre skrivebordsmiljø og pakkeversjoner mellom LTS-utgivelser
FedoraEt oppdatert skrivebord og Linux-utvikling
Hovedbegrensning
Hyppige større oppgraderinger og ekstra oppsett for Nvidia og kodeker
ArchÅ lære Linux og ha kontroll over hele systemet
Hovedbegrensning
Du installerer, vedlikeholder og feilsøker det selv
OmarchyEt særegent skrivebord med flislegging og gjennomtenkte standardvalg
Hovedbegrensning
Kan «gå fort fram og ødelegge ting» en stund
CachyOSSpilling og maksimal ytelse
Hovedbegrensning
Krever fortsatt vedlikehold og sporadisk feilsøking
Linux MintVelkjent skrivebordsbruk og eldre datamaskiner
Hovedbegrensning
Færre nye funksjoner for skrivebord og spilling
Pop!_OSÅ prøve COSMIC og bruke System76-datamaskiner
Hovedbegrensning
COSMIC er fortsatt under utvikling
BazziteEt skrivebord for spilling med drivere og verktøy inkludert
Hovedbegrensning
Programmer utenfor Flatpak og avbildningen kan kreve mer arbeid
AnataseSpilling og utvikling med lite vedlikehold
Hovedbegrensning
Mindre fleksibilitet enn et foranderlig system

Grunnlaget​

Alle Linux-distribusjoner bygger på en overordnet distribusjon, og de tre viktigste er Ubuntu, Fedora og Arch. Alle tre egner seg til daglig bruk, og egenskapene deres gjelder også for distribusjoner som bygger videre på dem. Derfor tar vi for oss disse først.

Ubuntu​

Ubuntu logo

Ubuntu er en utgivelsesbasert distribusjon som vedlikeholdes av Canonical. Den bygger på Debian (en fellesskapsdrevet distribusjon) og har en «LTS»-utgivelse annethvert år. Utgivelsen har et datoformat: 26.04 betyr april 2026 og er LTS-utgivelsen for 2026. Den neste kommer i 2028. Ubuntu fryser alle pakkeversjoner noen måneder før utgivelsen, og beholder deretter de samme versjonene i hele utgivelsens levetid, med sikkerhetsoppdateringer. Hver LTS-utgivelse vedlikeholdes gratis i 5 år og i 15 år mot betaling (Ubuntu Pro og Legacy Addon).

Utgivelsesplanen gjør det enkelt for programvareutviklere å lage programvare for Ubuntu, og for maskinvareleverandører å legge til støtte for bærbare datamaskiner. Ubuntu har et sertifiseringsprogram for bærbare datamaskiner, og mange bedriftsmodeller går gjennom dette. Derfor har ThinkPads og Dell Latitudes god Ubuntu-støtte, støttet av både Canonical og produsentene.

Skrivebordsversjonen bygger på GNOME, men det finnes alternativer basert på KDE (Kubuntu), Xfce (Xubuntu) og andre. Du får altså et stort utvalg av de vanligste skrivebordsmiljøene.

De viktigste pakkesystemene i Ubuntu er apt (for pakker) og Snap (for programmer). Mange brukere misliker Snap på grunn av ytelsen og den lukkede naturen. Bare Canonical kan distribuere snap-programmer til Ubuntu, butikken er proprietær, og det er bare Ubuntu som bruker Snap som standard.

For utviklere, forskere og arbeidsmiljøer er Ubuntu et godt valg. Alt fungerer rett ut av boksen, og IT-avdelinger kan kjøpe sertifiserte bærbare datamaskiner. Det er for eksempel det eneste operativsystemet som offisielt støttes av Steam. Det betyr Steam installert som en pakke, ikke Steam i Snap. Det finnes også støtte for administrerte retningslinjer og Intune.

For vanlige brukere, entusiaster og arbeidsstasjoner finnes det imidlertid ulemper. Å få betalt for å bruke et operativsystem er noe annet enn å like det. Det er mulig å oppgradere fra én LTS-versjon til en annen, men det er upraktisk og svært lett å ødelegge systemet. Når du først har installert Ubuntu, får du derfor den versjonen helt til du installerer på nytt. Du kan beholde den i 5 år, uten forbedringer etter hvert som tiden går. GNOME har 2 utgivelser i året, men LTS-versjonene får dem ikke.

Fordeler​

  • Svært god støtte for godkjent maskinvare
  • Svært god programvarestøtte, særlig for utviklingsprogramvare
  • Svært stabilt, med mindre du legger til mange tredjepartspakker
  • Offisielle, signerte Nvidia-drivere
  • Secure Boot og AppArmor
  • Sikkerhetsoppdateringer

Ulemper​

  • Opplevelsen er nøyaktig den samme i 5 år etter installasjonen
    • Pakker og programvare fra apt kan føles gamle og utdaterte
  • Drivere blir utdaterte, og spillytelsen svekkes
  • Du må sannsynligvis installere på nytt når neste LTS-utgivelse kommer
  • Hvis den bærbare datamaskinen din kom ut noen måneder etter LTS-utgivelsen (f.eks. i 2026), kan du få driverproblemer
  • Nvidia-drivere er vanskelige å oppdatere og kan ødelegge apt

Passer best for: vanlige brukere, utviklere, arbeidsmiljøer, skoler, kommuner og servere

Passer dårlig for: brukere som er opptatt av ytelse, nye funksjoner og personvern

Fedora​

Fedora logo

Fedora er oppstrømsdistribusjonen for Red Hat Enterprise Linux. Red Hat (et stort selskap) gir økonomisk støtte til Fedora og trenger distribusjonen, så den kommer ikke til å forsvinne. Fedora har et rikt pakkearkiv og inkluderer de nyeste pakkeversjonene etter en testperiode på én til to uker. Fedora har to utgivelser i året, og hver utgivelse støttes i 13 måneder. Innenfor hver utgivelse oppdateres de fleste pakkene, mens bare kjernebiblioteker og større endringer utsettes til neste utgivelse.

Fedora har mange bedriftsfunksjoner, som SELinux og Secure Boot. Infrastrukturen er svært sikker, så du kan stole på at pakkene du installerer, er trygge. Fedora inkluderer dessuten bare programvare med åpen kildekode under OSI-lisenser, og utelater komponenter med patentbegrensninger. Det betyr at Fedora har svært begrenset støtte for Nvidia og kodeker, og at du må legge til alt dette selv fra tredjepartsarkiver. Du må også bruke Flathub eller et annet programvarearkiv for proprietære programmer. For programmer som ikke pakkes av Fedora, men som oppfyller lisenskravene, kan andre utviklere publisere dem på COPR. Det ligner på AUR i Arch, men pakkene bygges og signeres av Fedora.

Fedora har et anbefalingsprogram for bærbare datamaskiner, men det er ikke bindende. Støttede bærbare datamaskiner, som Framework, vil derfor fungere, men mindre problemer kan oppstå. Ingen garanterer heller at du ikke får problemer eller ødelegger systemet. SELinux krever oppfølging, og det er du som må følge det opp. Erfarne Linux-brukere kan fint bruke Fedora i årevis med samme installasjon. Hvis du ødelegger systemet, må du finne en måte å reparere det på eller bruke en annen distribusjon.

Fedora har offisielle utgaver (kalt Editions og Spins) for de fleste skrivebordsmiljøer: GNOME (Workstation), KDE, Xfce, Cinnamon, MATE, i3, Sway, Budgie og COSMIC.

Fordeler​

  • Det nyeste innen Linux
  • Linus Torvalds' foretrukne distribusjon (grunnleggeren av Linux-kjernen)
  • Den sikreste Linux-distribusjonen
  • Svært rikt pakkearkiv med åpen kildekode
  • Secure Boot
  • Godt egnet for Linux-utvikling

Ulemper​

  • Svært nye pakker som av og til går i stykker og må nedgraderes
  • Du må gjøre en større oppdatering én eller to ganger i året
  • For sikkert: SELinux kan gå i stykker, slik at installasjonen slutter å fungere
  • Det er nesten nødvendig å installere tredjepartspakker for drivere, og det kan ødelegge systemet
  • Begrenset støtte fra tredjepartsprogramvare, fordi utgivelsesintervallet på seks måneder er for kort
    • Dette kan gjøre det vanskelig å utvikle programvare med enkelte verktøykjeder (f.eks. ROS, AI)

Passer best for: Linux-entusiaster og Linux-utviklere

Passer dårlig for: vanlige brukere, Nvidia-spillere og datamaskiner du ikke bruker ofte

Arch​

Arch Linux logo

Arch er en fellesskapsdrevet distribusjon (med lite støtte fra selskaper) og har et stort offisielt pakkearkiv med et rikt utvalg av pakker med åpen kildekode og proprietære pakker. I tillegg har Arch Arch User Repository (AUR), der hvem som helst kan laste opp oppskrifter for å bygge pakker som ikke kan eller ikke egner seg til å inkluderes i Arch.

Arch-installasjonsprogrammet er kjent for å være svært enkelt og krever at du installerer systemet ved å skrive kommandoer eller bruke skriptet archinstall, som er et terminalbasert program (TUI). Dette har gitt Arch et elitistisk rykte med uttrykket «Jeg bruker Arch, forresten».

Arch er den mest fremoverlente store distribusjonen og får oppdateringer en uke eller mer før Fedora. I motsetning til Fedora, der fokuset er på idealer og fremoverlent utvikling for Red Hat, bruker millioner av mennesker Arch på datamaskinene sine. Derfor blir problemer raskt oppdaget og løst.

Arch er mer rettet mot brukerne enn Fedora, har støtte for Nvidia-drivere og andre drivere, proprietære pakker som Vivaldi-nettleseren, og støttes av mange tredjepartsprogrammer i AUR. Noen av disse vedlikeholdes av programutviklerne selv, andre av medlemmer av fellesskapet.

Fra 2016 og framover har denne kombinasjonen gjort Arch svært populær og ført til at mange avledede distribusjoner har dukket opp. De gjør fordelene tilgjengelige for mer vanlige brukere og fjerner samtidig noen av de røffe kantene.

AI begynner imidlertid å synliggjøre begrensningene til Arch når det gjelder sikkerhet. AUR har blitt en jevnlig kilde til angrep og skadevare, og hver Arch-bidragsyter bygger og signerer sine egne pakker (Fedora og Ubuntu bruker byggetjenester). Når forsyningskjedeangrep blir stadig vanligere, må vi spørre oss: Er Arch fortsatt sikker nok?

Fordeler​

  • Nyeste drivere og best ytelse
  • Svært rikt pakkearkiv med proprietære programmer og programmer med åpen kildekode
  • Sammen med AUR har Arch det rikeste pakkearkivet av alle distribusjoner
  • Selv om utviklingsverktøy ikke støttes «offisielt», fungerer de fleste med litt ekstra arbeid
    • Utvikling og spilling fungerer svært godt på Arch
  • Det nyeste og beste, fra første dag
  • Fantastisk wiki som er referansen for alle distribusjoner

Ulemper​

  • Installasjonen er vanskelig. Men det er jo poenget, «forresten»
  • Du kan ødelegge systemet, og da er det din egen feil. RTFM og les nyhetsbrevet
  • Ingen Secure Boot med mindre du lager dine egne nøkler (et morsomt prosjekt)
  • I 2026 vil mange si at pakkesikkerheten er for dårlig
    • I 2024 finansierte Valve Arch for å lage en byggetjeneste som ennå ikke har blitt realisert

Passer best for: entusiaster som vil lære hvordan Linux fungerer (og som kanskje spiller eller utvikler)

Passer dårlig for: vanlige brukere, brukere som ikke kan bruke terminalen, datamaskiner som sjelden brukes (krever mye oppfølging)

De største aktørene​

Omarchy (av DHH)​

Omarchy logo

Omarchy er en kontroversiell Linux-distribusjon grunnlagt av David Heinemeier Hansson, skaperen av Ruby on Rails. Den startet som en samling dotfiles (konfigurasjon) for Arch og et installasjonsprogram som forhåndskonfigurerte skrivebordsmiljøet Hyprland, laget av Vaxry, en annen kontroversiell utvikler. Her ser vi bort fra politikken og vurderer distribusjonen fra et teknisk perspektiv.

I 2026 er Omarchy en reell Linux-distribusjon. Den har egne speilservere, utgivelsesplan og utgivelsesprosess. DHH opprettet Omacom, en stiftelse for Omarchy som mottok en kapital på 23 millioner dollar (en stor del av beløpet består av AI-token, ikke penger) fra velstående støttespillere. Omacom planlegger å bruke hele kapitalen i løpet av de neste 3 årene på å utvikle Omarchy til et selvstendig operativsystem. Et team med flere heltidsutviklere er allerede ansatt. Blant de viktigste er en utvikler av Linux-kjernen, Vaxry for Hyprland og utvikleren av Quickshell.

Omarchy har en flislagt vindusbehandler som, fra og med den nyeste utgivelsen Quattro 4.5, også støtter vinduer som kan dras rundt. Dermed kan nye brukere bli kjent med operativsystemet på en enklere måte. Quattro-utgivelsen, som kom i august, gikk bort fra flere GNOME-pakker og Hyprland-verktøy for å lage sitt eget skrivebordsmiljø. Hyprland brukes som kompositor, og Quickshell står bak verktøyene i operativsystemet. Prosjektet er utviklet utelukkende med AI, oppmuntrer til bidrag fra AI og utvikler seg i svært høyt tempo. Prosjektet hevder også å være laget av agenter, for agenter. Agenter er integrert i operativsystemet og kan brukes til å diagnostisere og tilpasse det. I praksis virker imidlertid denne agentintegrasjonen mangelfull og enkel. Den består tross alt av en lenke til ChatGPT-appen, noen Markdown-filer og et tredjepartsverktøysett, som du også kan installere selv.

Fordeler​

  • Et svært særpreget utseende og en særegen følelse (omakase)
  • Støtte for flere plattformer: x86, Arm-bærbare datamaskiner med Nvidia og Qualcomm, samt Mac-maskiner
    • Stabiliteten kan variere mellom plattformene
  • En interessant opplevelse
  • God støtte for Intel-Mac-maskiner og stadig bedre støtte for ARM-Mac-maskiner

Ulemper​

  • Flislegging fungerer dårlig med flere skjermer og kompliserte vindusoppsett
  • Kan ikke bruke AUR på grunn av forsinkede speilservere
    • Omarchy tilbyr imidlertid et rikt arkiv med ompakkede AUR-pakker
  • Prosjektet utvikler fortsatt grunnleggende funksjoner
    • 4.5 introduserer støtte for japansk tastatur
  • AI-integrasjonen holder ikke helt det markedsføringen lover
  • Inkluderer lenker til programmer som kan regnes som unødvendige
    • 1Password, HEY, ChatGPT, ...
  • Diskusjoner på nettet handler delvis om å bytte til Arch med Hyprland
    • Dette tyder på mulig langsiktig ustabilitet eller at folk «vokser fra» Omarchy

Passer best for: entusiaster som er nye med Linux, en ekstra bærbar datamaskin, gamle Mac-maskiner og helgeprosjekter

Passer dårlig for: flere skjermer, vanlige brukere og den eneste arbeidsdatamaskinen din (foreløpig)

CachyOS​

CachyOS

CachyOS er en Arch-avledet distribusjon med fokus på ytelse. Den er særlig kjent for det store utvalget av kjerner, brukervennligheten, sin egen Proton-versjon og optimaliseringer som er helt i forkant.

CachyOS er bygget som et pakkearkiv oppå Arch. CachyOS-brukere laster ned de fleste pakkene direkte fra Arch, med et lag av endringer fra CachyOS, for eksempel kjernen. Prosjektet tilbyr en kjernebehandler, en grafisk pakkebehandler og et grafisk installasjonsprogram som kan installere de fleste skrivebordsmiljøene som finnes i Arch. Prosjektet pakker også flere AUR-pakker for å gjøre dem lettere tilgjengelige for brukerne.

Alt som står i Arch-delen, gjelder også for CachyOS. Forskjellen er at CachyOS er enklere å installere, noe enklere å vedlikeholde og tilbyr støtte fra fellesskapet via Discord eller Reddit. Pakkelaget til CachyOS kan komme ut av synk med Arch. Hvis du oppdaterer på feil tidspunkt, kan systemet slutte å starte, slik det nylig har blitt dokumentert.

Fordeler​

  • Det er Arch
  • I motsetning til Omarchy fungerer AUR (det er ingen forsinkelse på speilserverne)
  • Enklere å installere og bruke enn Arch
  • Yter bedre i enkelte målinger (med 1–5 %)
  • Forhåndspakker vanlige programmer som ikke finnes i Arch
  • Tilbyr mer støtte fra fellesskapet

Ulemper​

  • Det er Arch
  • Ytelsesoptimaliseringene gjør distribusjonen litt mindre stabil enn Arch
  • Pakker som kommer ut av synk med Arch-speilserverne, kan ødelegge systemet
    • Det jobbes med å forbedre dette

Passer best for: spillere og entusiaster som vil ha hver eneste prosent av ytelsen eller prøve den nyeste optimaliseringen

Passer dårlig for: brukere som vil at datamaskinen skal fungere uten vedlikehold

Linux Mint​

Linux Mint logo

Linux Mint er operativsystemet vi alle vokste opp med og er glade i. Det er Ubuntu, men uten Ubuntus kommersialiseringsfunksjoner som Snap og analyseverktøy. Prosjektet er konservativt, bruker skrivebordsmiljøet Cinnamon og tilbyr en opplevelse som er kjent for Windows-brukere, noe som gjør det svært enkelt å bruke. Det er godt egnet hvis du vil ha en «Chromebook»-opplevelse eller gi den gamle datamaskinen din nytt liv.

På grunn av det gamle grunnlaget og Cinnamon har Linux Mint dessverre ikke støtte for nyere spillfunksjoner som HDR, VRR, ulik skalering for hver skjerm, liggende paneler (som på håndholdte enheter) og mange andre funksjoner. Cinnamon er en kompositor som først nå får støtte for Wayland, og bruker fortsatt X11 som standard.

Fordeler​

  • Svært godt egnet til å gi gamle bærbare datamaskiner nytt liv
  • Godt egnet til alt som kan gjøres på en Chromebook, altså en datamaskin for nettsurfing

Ulemper​

  • Ikke godt egnet for moderne enheter
  • Utdaterte drivere og et gammeldags utseende som ikke har endret seg på 10 år
  • Spillytelsen er ikke helt på topp

Passer best for: onkelen din, bestemoren din og foreldrene dine, eller deg hvis datamaskinen ikke er en viktig del av livet ditt

Passer dårlig for: moderne datamaskiner, entusiaster, utviklere og ivrige spillere

Pop!_OS​

Pop!_OS logo

Pop!_OS er en Ubuntu-avledet distribusjon som vedlikeholdes av System76, en leverandør av bærbare og stasjonære datamaskiner med fokus på arbeidsstasjoner i USA. Pop!_OS ble populær for rundt 8 år siden som et brukervennlig alternativ til Windows for vitenskapelig arbeid og spilling.

Tidligere bygget Pop!_OS videre på GNOME med flisleggingsfunksjoner, noe som ga en særegen brukeropplevelse som mange System76-kunder likte, og støtte for Nvidia. Det var imidlertid komplisert å holde endringene synkronisert med GNOME, og det førte til forsinkelser i utgivelser basert på nyere Ubuntu-versjoner. Derfor satte System76 av et team med ingeniører til å utvikle et nytt skrivebordsmiljø, COSMIC, som har vært under utvikling i flere år.

COSMIC har fortsatt ikke funksjonene som KDE og GNOME tilbyr, og har en rekke stabilitetsproblemer og krasj. Utviklingssyklusen førte dessuten til at Pop!_OS 24.04 (basert på Ubuntu 24.04, som ble utgitt i april 2024) ikke kom før i desember 2025, da brukerne allerede begynte å se fram til Ubuntu 2026. Siden det fortsatt ikke finnes en 26.04-versjon når 2026 nærmer seg slutten, er det vanskelig å anbefale Pop!_OS som en seriøs distribusjon lenger.

Fordeler​

  • Skaperne av det nye COSMIC-miljøet tilbyr offisiell støtte
  • Enkelt å bruke, med et moderne, valgfritt flislagt oppsett

Ulemper​

  • Det flislagte oppsettet er forvirrende for nye brukere
  • Utdaterte biblioteker sammenlignet med Ubuntu
  • Stabilitetsproblemer med COSMIC

Passer best for: å prøve COSMIC og bruke System76-datamaskiner

Bazzite (Desktop)​

Bazzite logo

Et prosjekt som bygger på Silverblue (GNOME) og Kinoite (KDE), som er atomiske utgaver fra Fedora. De er uforanderlige og bruker ostree til oppdateringer. Uforanderlig betyr at selv om du kan legge til enkelte pakker, er det svært tungvint å gjøre dette og samtidig sørge for at oppdateringene forblir stabile. Teknologiene bak disse atomiske utgavene er grunnlaget for flere Red Hat-produkter og er svært stabile. Fedora gir imidlertid utgavene lite oppmerksomhet, og på grunn av den uforanderlige naturen er det svært vanskelig å legge til kodekene og driverne som trengs for normal bruk. Flatpak er den viktigste måten å levere programmer til disse distribusjonene på.

Universal Blue startet som et prosjekt for å løse dette ved å legge til driverne Fedora ikke ville legge til selv. Målet er en moderne Linux-datamaskin som er like enkel å bruke som en Chromebook. Bazzite startet som et prosjekt i Universal Blue med fokus på spilling. Bazzite legger til Nvidia-drivere, Steam, programbehandleren Homebrew og en rekke tillegg for spilling. Bazzite ble kjent fordi det tilbyr en SteamOS-lignende opplevelse på håndholdte enheter. Dette ble mulig ved å lage en egen avbildning med komponenter fra SteamOS, slik at Fedora kunne tilby en lignende opplevelse. Prosjektet ble kjent etter å ha lagt ned mye arbeid i støtte for enhetene og blitt det første som kjørte på dem.

I 2026 ser prosjektet imidlertid ut til å stagnere. Det som tiltrekker folk til Bazzite, er at den uforanderlige utformingen gjør det vanskelig for nye brukere å ødelegge systemet. Men for at dette skal være en fordel, må operativsystemet gi en stabil opplevelse, og i 2026 tyder mye av tilbakemeldingene på nettet på at det ikke gjør det. Når noe går galt, er et uforanderlig operativsystem mye vanskeligere å reparere enn noe som CachyOS. Det samme gjelder å få akkurat det ene programmet til å fungere. Derfor er det ekstra viktig at operativsystemet vedlikeholdes og testes, slik at alt fungerer som det skal. Som et alternativ har Anatase et felles opphav med Bazzite, så det meste som fungerer på Bazzite, fungerer også der. Anatase bruker automatisert testing og mer konservative driveroppdateringer for å redusere feil som svarte skjermer.

Fordeler​

  • Den uforanderlige avbildningen gjør det vanskelig for brukeren å rote til systemet
  • Automatiske oppdateringer
  • Alternativer med GNOME og KDE, også for gamemode
  • Inkluderer alt du trenger for spilling
    • Nvidia, rattdrivere, Secure Boot for Windows og Steam
    • Installasjonsinstruksjoner for et bredt utvalg av tillegg for spilling
    • Egen avbildning for gamle Nvidia-GPU-er (GTX 1000 og eldre)
  • En separat DX-avbildning gjør det mulig å bruke systemet til utvikling med VS Code og Docker

Ulemper​

  • Inkluderer mye programvare du kanskje ikke vil ha
    • Steam, Homebrew-starter (med analyseverktøyene deres) og et utvalg Flatpak-programmer
  • Mangler noe du trenger?
    • Hvis det er et Flatpak-program, fungerer det
    • Hvis ikke, må du kjøre det i en container (noe som krever arbeid), og du kan støte på problemer
  • For mange varianter av avbildningen (20+)
    • Det blir enkelt å ødelegge noe ved hver oppdatering
    • Vanskelig å vite hvilken variant som passer for enheten din
  • Utvikleravbildningen er separat og svært stor, og legger bare til VS Code og Docker
    • Vanskelig for de fleste utviklere å bruke, siden arbeidsflytene nesten utelukkende må baseres på containere
    • Andre IDE-er støttes ikke

Passer best for: spillere og folk som vil at datamaskinen bare skal fungere

Passer dårlig for: utviklere (utenfor DevOps og VS Code), folk som liker å fikle og vil ha hver eneste prosent, og folk som kan bruke Anatase

Andre distribusjoner​

Nå som de største distribusjonene er ute av veien, kan vi snakke om resten: nisjedistribusjonene som dukker opp på nettet, og historiene bak dem.

Nobara​

Nobara

En spilldistribusjon basert på Fedora. Nobara bruker en lignende tilnærming som Manjaro, der pakker synkroniseres manuelt til et eget pakkespeil omtrent hver måned. Til egne pakker og kjernen bruker Nobara COPR, pakkearkivet Fedora tilbyr brukerne. Nobara bruker AppArmor og har verktøy som gjør distribusjonen enklere å bruke enn Fedora. Nobara er ikke uforanderlig slik Bazzite er, så den ligner mer på CachyOS. CachyOS har imidlertid flere bidragsytere, et større fellesskap og bygger på Arch, som har et større økosystem av programmer.

Passer best for: spillere som vil få Fedora-behovet dekket uten å måtte styre med SELinux

PikaOS​

PikaOS

En spilldistribusjon basert på Debian Sid, den ustabile og rullende versjonen av Debian. Den tilsvarer CachyOS for Arch og Nobara for Fedora. Debian har et mindre økosystem av programmer enn Ubuntu og Arch, så du ender opp med å være avhengig av Flatpak-programmer. Debian Sid har dessuten mye færre brukere enn både Fedora og Arch, så du kan støte på flere problemer.

Passer best for: spillere som vil få Debian-behovet dekket

SteamOS​

SteamOS

Som skrivebordssystem har SteamOS ingen låseskjerm og krever at du logger på Steam første gang du skal bruke skrivebordet. Den enkle oppdateringsfunksjonen fjerner dessuten alle tilpasninger av avbildningen under oppdateringer. Systemet egner seg ikke til ren skrivebordsbruk og bør bare brukes hvis spilløkten er hovedformålet. I så fall fungerer det godt til enkle oppgaver.

Passer best for: spillere som først og fremst bruker spilløkten

Zorin OS​

Zorin OS logo

Ubuntu med et utseende som minner om Windows eller macOS. Et lite pakkearkiv fra Ubuntu-servere (PPA) legges oppå Ubuntu og gir en enkel driverbehandler, noen andre standardvalg og GNOME-temaer som gjør Ubuntu mer kjent for nye brukere. Hvis du vil ha noe som ser ut som Windows eller macOS, fungerer som Ubuntu og har flere kontorprogrammer forhåndsinstallert, kan du bruke Zorin OS. Hvis ikke er de viktigste alternativene Ubuntu og Linux Mint.

Passer best for: vanlige Linux-brukere som er nye og ønsker noe velkjent, for eksempel skoler som kan dra nytte av kommersiell støtte

Garuda / EndeavourOS​

Garuda Linux
EndeavourOS logo

Prosjektene tilbyr installasjonsprogrammer, bakgrunner, ikoner og enkelte verktøy for å gjøre Arch-baserte systemer enklere å bruke. De ligner på CachyOS uten ytelsesfokuset, og CachyOS har i stor grad skjøvet dem til side. De fleste brukere vil foretrekke CachyOS som et Arch-system som er enkelt å installere.

Manjaro​

Manjaro logo

Den første Arch-avledede distribusjonen som ble populær. Den bruker et speil av Arch-arkivene som synkroniseres omtrent hver måned, sammen med en typisk driverbehandler, installasjonsprogrammet Calamares og verktøy som gjør den enkel å bruke for vanlige brukere. Den forsinkede synkroniseringen av speilserverne gir mer tid til testing enn i Arch. Dessverre ødelegger den også støtten for AUR. I 2026 er Arch selv stabil nok til at den kan ende opp med å være mer stabil, siden feil i Arch raskt rettes, mens de blir værende i Manjaro på grunn av de frosne speilserverne.

I mars 2026 gjorde Manjaro-fellesskapet opprør mot administrerende direktør i Manjaro GmbH & Co. KG. De ba prosjektet om å bli et tysk e.V., og oppdateringene stanset i flere måneder. Vi venter fortsatt på å se hvordan Manjaro utvikler seg framover. Nåværende brukere kan fortsette å bruke systemet, men nye brukere bør vente og se hvordan det utvikler seg først. De kan også vurdere et alternativ som CachyOS.

Debian​

Debian logo

Teknisk sett er Debian den egentlige oppstrømsdistribusjonen for Ubuntu, men uten kommersiell støtte eller godkjenning av enheter. Brukes av gamle Linux-veteraner og folk som sverger på at den er bedre enn RHEL. Brukes også av Steam Runtime, som Proton bygger på. Hvis Debian var ment for deg, ville du ikke ha lest dette.

Anatase​

Anatase logo

Til slutt har vi Anatase. Anatase ble grunnlagt av en av de første og mest langvarige vedlikeholderne av Bazzite, som hadde ansvar for kjernen, gamescope, grunnleggende utgivelsesarbeid, oppdateringsinfrastrukturen og støtten for håndholdte enheter. Målet med Anatase er enkelt: å virkelig levere på løftet om Chromebook-opplevelsen, der du setter opp operativsystemet én gang og lar det passe seg selv, samtidig som det har nye pakker for entusiaster.

Operativsystemet fokuserer på stabilitet med nyere pakker, noe som bare er mulig gjennom en uforanderlig struktur, og friheten til å installere hvilken som helst pakke uten å ødelegge systemet. Dermed kan du utvikle programvare og bruke skrivebordet slik du vil. Gamemode ble også med på kjøpet, siden infrastrukturen allerede var på plass.

I løpet av de to årene Bazzite ble utviklet, ble det samlet inn tusenvis av brukertilbakemeldinger og dokumentert oppdateringsfeil, feil og mangler. Etter flere måneder med planlegging førte dette til Anatase: én enkelt avbildning, bygget bare fra Fedora-pakker og pakker som Anatase bygger offentlig (på GitHub) med byggere som er attestert, og med alle Fedora-sikkerhetsfunksjonene aktivert. Avbildningene bygges og testes i den rullerende grenen før de gjøres tilgjengelige. De må gjennom automatiserte tester og brukertester før de når deg.

Anatase inkluderer Spaces, et sandkasserammeverk som gjør det mulig å kjøre instanser av Ubuntu, Fedora, Arch og Kali samtidig, uten merkbar ressursbruk (bare 50 MB RAM). Du kan installere vilkårlige pakker i dem ved å følge de offisielle instruksjonene deres, og starte et hvilket som helst utviklingsmiljø eller grafisk program. Spaces er ekte OS-installasjoner som bruker de samme verktøyene distribusjonene bruker for å installere seg selv, med pakker direkte fra pakkearkivene sine. Deretter sørger et tynt containerlag, basert på infrastrukturen som brukes for Flatpak, for at skrivebordsprogrammene i disse operativsystemene kommuniserer med Anatase på en sømløs måte, uten at du merker noen forskjell. Spaces inkluderer nå også en valgfri Computer Use MCP for AI-agenter. Den lar enhver agent du installerer i en Space, starte programmer på datamaskinen din og feilsøke dem.

Gamemode-økten er valgfri og alltid inkludert. Den er også like funksjonsrik som SteamOS. Det samme gjelder støtte for Nvidia og drivere til racingratt. Alle bærbare datamaskiner som kjører Anatase, kan kobles til en TV eller en Nvidia-eGPU og umiddelbart forvandles til en spillkonsoll med et knappetrykk. Når du kobler TV-en fra den kraftige Nvidia-eGPU-en og den bærbare datamaskinen og er ferdig med å spille, kan du gå rett over til å jobbe med ML ved hjelp av de nyeste AI-rammeverkene, kjøre DaVinci Resolve, utvikle kjernedrivere, skrivebordsprogrammer, virtuelle maskiner eller gjøre hva du måtte ønske.

Eller du kan sette enheten i et skap og bruke den som en OpenClaw- eller AI-boks, med de nyeste driverne levert gjennom automatiske ukentlige oppdateringer.

Fordeler​

  • Den uforanderlige arkitekturen gir stabilitet
  • Bygger på Fedora med alle sikkerhetsfunksjoner aktivert:
    • Secure Boot, IOMMU, TPMv2 og SELinux, administrert for deg
    • Valgfri diskkryptering med opplåsing via TPM og FIDO2
  • Gjennom et felles opphav er det bred kompatibilitet med løsninger og dokumentasjon for Bazzite
  • Signerte drivere for alle nyttige kjernemoduler, som Nvidia og racingratt
  • Installer hva som helst:
    • Programmer (Flatpak, deb, rpm)
    • Utviklingsverktøy (VS Code, Docker, QEMU, Node.js, Rust, ...)
    • AI-rammeverk (ComfyUI, vLLM, llama.cpp, Codex, Claude, Pi, ...)
  • Hvis du ødelegger en Space, kan du opprette den på nytt på 5 minutter i stedet for å installere operativsystemet på nytt
  • Gamemode er alltid inkludert: Den kraftige AI-arbeidsstasjonen din er også en Steam Machine
    • Og Nvidia fungerer utmerket
  • Et grunnleggende avbildningssystem og en mal lar deg fikle med alle skrivebordsmiljøer
    • COSMIC, GNOME, Niri, Cinnamon, Xfce
    • Gå gjennom (rebase på) alle etter hverandre. Det fungerer fint
  • Automatiske ukentlige oppdateringer og automatisk testing av disse oppdateringene
  • Én avbildning for alle maskiner, med en strømlinjeformet installasjon
    • Grug trykk nedlastingsknapp, grug trykk fire knapp, grug har riktig konfigurert datamaskin med nyeste driver
    • Grug flytt SSD fra ROG Ally til Nvidia Laptop, Laptop virker
    • Grug redd for secure boot, slå den av. Etter grug aktiver, grug trykk enter noen ganger, grug har secure boot

Ulemper​

  • Færre veiledninger fra fellesskapet som er spesielt laget for Anatase
    • Men veiledninger for Bazzite gjelder som regel også
  • Secure Boot krever MOK-registrering (det gjør ikke Fedora og Ubuntu)
  • Det er ikke mulig å bruke en helg på å prøve tilfeldige kombinasjoner av pakker
    • For eksempel UKI-er, Secure Boot-registrering med plattformnøkler og egendefinerte krypteringsoppsett
    • En Arch-installasjon vil alltid være bedre til dette
    • Malen dekker mange slike eksperimenter

Passer best for: spillere, utviklere og entusiaster som vil ha det nyeste, men ikke vil administrere eller feilsøke datamaskinene sine

Passer dårlig for: folk som klarer seg med noe som Linux Mint, eller som vil fikle mye med operativsystemet sitt

Hvis du vil prøve Anatase, følger du installasjonsveiledningen, inkludert instruksjonene for dobbel oppstart og Secure Boot. Hvis datamaskinen først og fremst skal brukes til Steams spilløkt, kan du fortsette til sammenligningen av håndholdte enheter og HTPC-er.